Numedalslaget i Oslo
 
Firmainfo
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Medlemskontingent
 
Under 14 år: kr 50

14-25 år: kr 160

Over 26 år: kr 320
 
Bi-medl: kr 160
(medl i anna lag)

 

 

Send en
melding til en av
styre-medlemmene
så vi får registrert
din E-postadresse.

FELER ER SOM KVINNFOLK
6. januar 2013
 
Feler er akkurat som kvinnfolk, ser du. Det er ikke råd å få to helt like, og så er det aldeles umulig å få dem akkurat slik man ønsker dem. Du kan slite med dem år etter år, slik at du selv blir helt utkjørt, men du vil alltid finne noe som kunne forbedres. Ikke-fagfolk vil se mest på det rent utstyrsmessige. Men for virkelige skjønnere er det som regel noe annet som ikke er som det skal – både på feler og kvinnfolk – det er noe med tonen, klangen, - jeg hadde nær sagt sjelen. Det er noen mystiske greier.
Det er felemakeren Gjermund G. Strømmen på Kravik i Nore – eller Gjermund G. som han i alminnelighet blir kalt – som kommer med disse bevingede ord. Og for ytterligere å understreke betydningen av denne utredningen, tar han noen kraftige klunk på den fineste fela jeg enda har sett, med skinnende perlemorsinnlegginger både for og bak. – Hør, sier han, og tar tilsvarende klunk på en annen, forholdsvis uanselig fele. Du må høre at klangen er fyldigere i denne grå spurven her. Ja, bevares sier jeg, og er ikke i stand til å merke forskjell.
- Men det er bare oss skjønnere som kan høre slikt, fortsetter Gjermund G. – Det er ikke gull alt som glimrer, ser du. Ikke så å forstå at ikke denne fela med perlemorsinnfatningene er god nok. Det er til og med den nest beste jeg har laget. Men denne her – forholdsvis beskjeden som den er – er den beste felen jeg har bygd. Det er liv i den, forstår du. Nå skal du høre. Og Gjermund G. begynner å stemme. Men det er en streng som han ikke er god for å få den riktige tonen i. Personlig synes jeg det høres vel og bra ut, men han sitter og vrir på stemmeskruen minst et kvarter, før han endelig griper buen og setter i med en gangar.
Det er radioen som har brakt hardingfele-musikken i vanry. Den filingen vi hører i Oslo kringkaster hver søndag ettermiddag, kan ikke sammenliknes med «ekte» framføring. Jeg mener på ingen måte å ville si at det ikke er mestere i sitt fag som serverer hardingfelemusikken i radio. Men av en eller annen grunn blir ikke gjengivelsen god. Den gir et fullstendig forvrengt bilde av hva hardingfela er god for, og hvilke kulturskatter vi har gjemt i vå gamle bygdemusikk. Nå gjør ikke Gjermund G. krav på å være noen mester på fela, skjønt både han og tre av brødrene hans har deltatt i kappleiker. Men gangaren han disker opp med for meg, er musikk – og god musikk. Alikevel er det som felebygger han har vunnet seg sine sporer, og det er dette jeg er kommet for å høre om. Og mens han uavbrutt sitter og stemmer den ene strengen, som han ikke er god for å få helt ren tone i, innvier Gjermund G. meg litt i felebyggingens mysterier.
Du kan spikke ei fele med en kniv, sier Gjermund G. – Det har jeg gjort mangfoldige ganger. Men nå har jeg tatt et par treskjærerjern til hjelp, for da glir jo arbeidet noe lettere. Det er aldri noen som har lært meg å lage feler. Det har jeg lært meg sjøl. Jeg begynner alltid med et trestykke på 1,4 – 1,8 centimeters tykkelse, 21 cm bredde og 36 cm lengde når jeg skal lage bunn eller lokk. Stykket er gjerne limt sammen på langs av to eller flere trestykker. Og så er det bare å spikke i vei. Lokket er alltid av gran, men i bunnen anvendes mest norsk lønn, svartor eller selje. Ja, til og med bjørker blitt brukt. Jeg har også prøvd en tysk tresort som heter «svarte», men den norske lønnen er sikkert like god.I gripebrettet bruktes tidligere Bukkehorn, men nå er ibenholt det mest anvendte, selv om det er vanskelig å skaffe. Selve strengeholderen er laget av hvalbarde. Stemmeskruene lages helst av ibenholt. Sidene – eller sargene som det heter i fagspråket – bøyer og former jeg over et varmt jernrør. Den gamle måten var å legge sargene i form og varme dem opp for å få dem til å beholde fasongen.
- Det er vel ikke lett å skaffe småspiker til sammensetningen, spør jeg i min enfoldighet. Gjermund G. ler overbærende.
- Det finnes aldri metall i en fele, ikke i en ordentlig fele i hvert fall, sier han med stor vekt. – Mine feler er satt sammen med hornlim. Hvis noen kommer og forteller deg at det finnes stift i felene som kommer fra Gjermund G., så kan du hilse og si at de juger. Han klonker iltert på den strengen som han ikke får ren tone i.
- Men alt dette fine utstyret? Spør jeg og peker på «praktfela», som harperlemorsinnfatninger på lokk og bunn, strengeholder og gripebrettet, fine tegninger over det hele og et flott dragehode som avslutning på «halsen».
- Ja, det kan bli plundresamt av og til å lage disse innfatningene. Først brukte jeg bare kniv for å få småstykkene til å passe, men nå har jeg begynt med løvsag. Tegningene trekker jeg opp med tusj, og dragehodet – ja, det spikker jeg til som det faller seg best. Jeg har aldri brukt noe mønster, og derfor blir ingen av dragehodene helt like. Det siste jeg gjør på ei fele er å beise og polere den, for også dette har innvirkning på tonen.
Tonen er selve mystikken i fela, fortsetter Gjermund G. – Det er klangen – dybden i tonen som du aldri blir helt klok på, og som ofte kan besette deg helt. Og her er vi ved et punkt i felebyggingen som ingen felemaker i verden kan forklare ordentlig. Luftrommet inne i fela., tykkelsen på veden og vedslaget i bunnen er bestemmende for tonen. Det er ikke alt, men hva resten er vet hverken jeg eller noen annen felebygger. Som jeg før har sagt, så er det ikke råd å få to feler helt like. – med samme tonefarge. Det har vært prøvd å lage feler med samme mål, av samme tresort og med like antall åreringer i lokket. Men allikevel er de blitt forskjellige i tonen. Jeg har prøvd det sjøl. Mangfoldige feler har jeg laget som jeg har rivi i sunn og laget om igjen for å uteske finessene, men helt like får jeg dem visst ikke.
- Hvor mange feler har du laget?
- I de 25 årene jeg har drevet dette håndverket har jeg bygd mellom 130 og 150 feler, hvorav 15 flatfeler.| I tillegg kommer alle de felene jeg har bygd om. Jeg driver dette håndverket om vinteren, og det meste jeg har gjort på «en sesong» er 14 feler. Jeg regner med at jeg trenger om lag tre uker på å lage en vanlig fele.
- Har du noen gang latt såkalte fagfolk bedømme felene dine?
- Ja. I 1924 hadde jeg et misfoster av ei fele på jubileumsutstillingen i Kongsberg. Det ble en bronsemedalje.
- Og prisen?
- Det meste jeg har fått er 500 kroner. Men jeg bryr meg ikke om å selge. Jeg vil ha dem sjøl. Og så blir felene bedre jo lenger de henger.
- Men hvorfor bygger du egentlig feler, når du ikke vil selge?
- Jeg vil komme fram til den rette måten å lage den aller beste fele på. Jeg skjønner at jeg tidligere lagde felene litt for små. Men nå tror jeg at jeg er kommet fram til en form som jeg vil fortsette med.
- Har du trodd det samme før?
- Ja, mangfoldige ganger, svarer Gjermund G. og legger «den grå spurven» til haken. Endelig har han fått stemt den ene strengen helt ren.

                                                                           -MUND

Nyheter
Råkåfiskfesten

2018
 
Røa samfunnshus

Laurdag 27. januar
 
Støtt laget gjennom
grasrotandelen til
Norsk Tipping!

Registrere
organisasjonsnummeret
995 067 781.
 
Eller ta med
dette vedlegget
til kommisjonæren.
 

Lagets adresse: Numedalslaget i Oslo, Nordahl Bruns gt. 22, 0165 OSLO

Postgiro: 0530 19 32474

Laget er tilslutta Bygdelagssamskipnaden (BLS) og Noregs Ungdomslag (NU)